Både NSF Monrad og FIDE Sveitser er såkalte reduserte systemer, hvor man gjennom et bestemt antall runder skal kåre en vinner, og hvor antall spillere er høyere enn antall runder. I NSF brukes Monrad systemet i alle store turneringer, og i regelverket for Landsturneringen står det:
” SPILLESYSTEM. Det spilles etter NSFs Monradsystem med mindre deltakerantallet tilsier at Berger bør benyttes, og det spilles i 9 runder om ikke annet er bestemt.”
I utlandet ser man at nesten alle turneringer spilles med Sveitser system. Dette er litt upresist for Sveitser er egentlig en samlebetegnelse på alle reduserte systemer. NSF Monrad er også en type Sveitser-system, dog ikke FIDE godkjent. Det finnes fire godkjente FIDE Sveitser system, hvorav det mest brukte er Hollandsk system (etter oppfinneren av dette systemet, Hollenderen IA Geurt Gijssen).
Felles krav for alle Sveitser-system (inkludert Monrad) er:
1) Ingen spiller skal møte samme motstander to ganger i turneringen.
2) For hver runde skal en spiller møte en motstander med poengsum så nært som mulig seg selv.
3) Antall spill med hvite brikker og sorte brikker bør være så likt som mulig.
I resten av denne artikkelen skal jeg konsentrere meg om å sammenligne NSF Monrad (etter dette bare omtalt som Monrad) og FIDE sveitser Hollandsk system (etter dette bare omtalt som Sveitser).
Den største forskjellen mellom Monrad og Sveitser ligger i hvem som skal møtes når krav 2) skal implementeres. De neste avsnittene beskriver grovt forskjellen.
I Monrad tildeles startnummer før første runde settes opp. Dette er en tilfeldig tekning, så om man får et startnummer blant de 4 første, de 4 siste eller et hvilket som helst annet sted er like sannsynlig. Ved rundeoppsett sorteres spillerne i poenggrupper. For hver poenggruppe lages en liste av spillerne sortertes etter startnummer i stigende rekkefølge. Man starter med høyeste poenggruppe. Spilleren først på listen for denne gruppen skal settes opp mot spilleren nærmest på listen som tilfredsstiller krav 1) og 3). Disse tas ut av listen og man fortsetter prosessen fra toppen av listen. Om en eller flere spillere i listen ikke har fått motspiller plasseres disse først i listen for neste poenggruppe. Prosessen gjentas til det ikke er flere spillere. Ved ulikt antall spillere får spilleren som ikke har fått motstander WO, tildeles 1 poeng, og partiet regnes alltid som spilt med hvit. Egentlig er prosessen litt mer komplisert, men det viktige her er at startnummer ligger til grunn for trekkingen. En konsekvens av dette er at om en spiller må møte en spiller i en lavere poenggruppe vil spillere i den høyeste poenggruppen ha et høyt startnummer, mens spillerne fra den laveste poenggruppen ha et lavt startnummer. Har du et lavt startnummer må du derfor forvente at 1/3 av partiene dine må spilles mot spillere i en høyere poenggruppe. Har du et høyt startnummer må du forvente at 1/3 av partiene dine spilles mot spillere i en lavere poenggruppe.
I Sveitser er startnummer irrelevant, men av praktiske grunner ordnes startnummer etter rating hvor høyest ratede spiller får startnummer 1. Ved rundeoppsett sorteres spillene i poenggrupper, og man starter med høyeste poenggruppe og går nedover. Spillere innen samme poenggruppe sorteres etter rating. Poenggruppen deles i to, med de høyest ratede spillerne i gruppe 1 (g1) og de lavest ratede i gruppe 2 (g2). Ved odde antall har g2 en spiller mer enn g1. Både g1 og g2 sorteres på rating. Litt forenklet kan man si at høyest ratede spiller fra g1 skal møte høyest ratede spiller fra g2 som samtidig tilfredsstiller krav 1) og 3), deretter skal nest høyest ratede spiller fra g1 møte høyest ratede spiller fra g2 som ikke har fått motspiller og samtidig tilfredsstiller krav 1) og 3), osv. Hvis det er en eller flere spillere som ikke har fått motspiller kalles gruppen med gjenværende spillere g1 og hele neste poenggruppe g2, og prosedyren gjenta. Dette gjentas til alle spillere har fått motstander. Ved ulikt antall spillere får spilleren som ikke har fått motstander WO, tildeles 1 poeng, og partiet regnes ikke med i fargeregnskapet. Egentlig er denne prosessen noe mer komplisert, men det viktige her er at rating ligger til grunn for trekkingen. Dersom vil en spiller møter en spiller i en lavere poenggruppe vil spillere i den høyeste poenggruppen normalt være blant de lavest ratede i sin poenggruppe, mens spillere i den laveste poenggruppen normalt være blant de høyest ratede i sin poenggruppe. Sveitsersystemet sier dessuten at man bør unngå at en spiller får en motstander fra en høyere/lavere poenggruppe flere ganger på rad.
Når en runde settes opp med odde antall spillere må en spiller få WO. For begge systemer gjelder det at spilleren som ligger igjen til slutt etter at de andre har fått motspill får WO. Dette vil vanligvis være av de spillerne som har fått færrest poeng. Om det er flere som har like lite poeng, vil det i Monrad være spilleren med høyeste startnummer som oftest får WO, mens det i Sveitser er spilleren med lavest rating som oftest får WO. I Monrad kan teoretisk sett spillegruppens antatt beste spiller få WO i 2. runde om han taper første parti og har fått et høyt startnummer. For videre spill vil en WO i Monrad regnes som om spilleren har hatt hvit, mens i Sveitser teller ikke WO med i fargeregnskapet.
Det er på tide å se hvordan dette ser ut i praksis. Eksempelet er hentet fra NM for en tid tilbake, navn, rating og noen få resultater er endret for å anonymisere turneringen. Vi ser hvordan siste runde er trukket for de 6 beste spillerne. M.nr er Mondrad startnummer.
Pl. Navn Poeng Rat. M.nr Spilt mot Runde 9
==================================================================
1 Anne 6.5 1688 46 -18 +37 +22 =14 +07 +13 +02 +09 ?05
2 Bård 6.0 1739 27 +47 +21 =03 +16 +13 =04 -01 +07 ?06
3 Carl 5.5 1673 41 +28 +11 =02 =07 =09 =08 +12 =04 ?12
4 Dina 5.5 1748 26 +46 +32 +14 -13 +24 =02 =09 =03 ?07
5 Erik 5.5 1666 02 =24 -08 +43 -19 +46 +27 +13 +14 ?01
6 Fred 5.5 1671 25 =17 =29 -37 +30 +39 +26 =14 +15 ?02
Hadde dette vært Sveitsersystem ville utgangspunktet vært et helt annet, men la oss likevel se på siste runde trukket med Sveitser. Anne møter Dina, fordi Dina er spilleren med høyest rating av spillerne med 5.5p. Bård har spilt mot Carl og settes derfor opp mot Fred. Til slutt settes Carl opp mot Erik.
Runde 9 Monrad Runde 9 Sveitser
==================================================================
Anne(1688) – Erik(1666) Anne(1688) – Dina(1748)
Bård(1739) – Fred(1671) Bård(1739) – Fred(1671)
Carl(1673) – Lars(1674) Carl(1673) – Erik(1666)
Dina(1748) – Geir(1645)
Anne spilte remis mot Erik og vant turneringen. Bård spilte remis mot Fred, mens Carl vant og Dina spilte remis. Generelt kan man si at alle sveitsersystemer har svakheter i at man bare møter noen få av konkurrentene, og at resultetet kanskje hadde blitt et annet om rundeoppsettet var annerledes. Det som gjør Monrad spesielt svak er at Anne i siste runde ikke møter den antatt sterkeste motspiller, men at motspilleren er valgt på grunnlag av startnumrene som ble tildelt før turneringen startet.
Nordstrand Sjakklubb spilte tidligere sine høstturneringer som Monradturneringer, og de to siste årene som Sveitserturneringer. Jeg vil se på de fire siste år, 2008 og 2009 med Mondrad og sammenligne disse med 2010 og 2011 med Sveitser. Antall spillere i turneringen har variert mellom 48 og 52 og rating er gjevnt fordelt fra uratet til 2000 i rating. I analysen har jeg sett på alle partier hvor begge spillere har en etablert rating mellom 800 og 2000.
Det som har vært målet med analysen er å finne ut om statistisk fordeling i ratingforskjellen mellom to spillere som er trukket ut i Sveitser avviker mye fra to spillere som er trukket ut i Monrad. Resultatene sorteres per runde, og av ulike grunner er runde 1 ikke med i analysen. Det er også noe usikkerhet i tallmaterialet pga utsatte partier, men dette er antagligvis likt fordelt mellom Monrad og Sveitser.
Hvis vi ser på alle partier som er i en runde av en turnering, og ser på ratingdiffferanse (absoluttverdi) kan vi regne gjennomsnitt og spredning for dette runde for runde fra runde 2 til 9. Kurvene er merket M for Monrad og S for Sveitser.
La oss også se på høyeste og laveste ratingdifferanse i en runde for runde 2 til 9.
Det er ikke så lett å trekke bastante konklusjoner ut fra dette, men kurvene viser at man i hovedsak vil møte samme type motstand i en Monradturnering som i en Sveitserturnering, men at Monradturneringen har mer spredning av forskjell i spillestyrke. Det mest ekstreme utslaget er i Monradturnering 2009 hvor to spillere i siste runde hadde en ratingdifferanse på over 1000 ratingpoeng.
Om vi tenker oss en spillegruppe i NM med 64 deltagere, og tenker oss at deltagerne har rating 1748, 1744, 1740 osv ned til 1496.
Hvis vi lager oss en turneringsform hvor høyest rangerte spiller mot nr 2, nr 3 spiller mot nr 4 og så videre. I første runde av turneringen vil vi ha en ratingdifferanse på 4 mellom alle spillere. Dette gir forventet score for høyest rangerte spiller på ca 51%. Hvis vi runde to og tre gjentar dette for hver poenggruppe vil vi for hver runde få større forventet ratingdifferanse. La oss anta at midlere poengdifferanse i runde 2 er 12 og i runde 3 er 36 som gir forventet score på høyest rangerte spiller på henholdsvis 52% og 55%. Problemet nå er at vi har spillerne fordelt med 3p og ned til 0p, og det er nesten lik sannsynlighet for at høyest rangerte spiller har 3p som 0p. På samme måten er det nesten lik sannsynlighet for at lavest rangerte spiller har 3p som 0p. Dette er en turneringsform som ikke er i stand å kåre en vinner.
I Sveitserturnering vil høyest rangerte spiller spille mot nr 33, nr 2 spiller mot 34 og så videre. I første runde av turneringen vil vi ha en ratingdifferanse på 128 mellom alle spillere. Dette gir forventet score for høyest rangerte spiller på ca 67%. Hvis vi runde to og tre gjentar dette for hver poenggruppe vil vi for hver runde få mindre forventet ratingdifferanse. La oss anta at midlere poengdifferanse i runde 2 er 85 og i runde 3 er 57 som gir forventet score på høyest rangerte spiller på henholdsvis 62% og 58%. Med en slik turneringsform har vi stor sannsynlighet for at vi finner de høyest rangerte spillerne med 3p og de lavest rangerte spillerne på 0p. Dette er en turneringsform som er egnet til å kåre en vinner.
I en Monradturnering er det startnummeret som bestemmer hvem man skal møte i neste runde, og noen ganger møter man motspillere med nesten samme rating, og andre ganger er det stor ratingdifferanse. Siden startnummerert trekkes tilfeldig (i alle fall innenfor seedede grupper) vil man måtte anta at ca 25%-30% av partiene som spilles i en Monradturnering gir liten verdi i forhold til målet med turneringen som er å kåre en vinner. I praksis fungerer Monradturneringen i NM fordi man har mange spillerunder og ikke alt for mange deltagere i hver klasse.
I eliteklassen i NM er det mulig å kvalifisere seg for GM og IM norm. I FIDEs bestemmelser står det om spillesystem som brukes i tittelkvalifiserende turneringer: ”The tournament system must be a fair one.” I ”General rules for Swiss Systems for individual tournaments” lister FIDE opp en del krav om hva som skal til for at systemet skal bli behandlet som et rettferdig system. Om Monradsystemet blir betraktet som rettferdig er usikkert. På flere punkter bryter Monradsystemet med disse reglene. Fram til i dag har FIDE godtatt nasjonale turneringssystem som tittelkvalifiserende turneringer når dette er et nasjonalt mesterskap. Skal man være sikker på at turneringsystemet tilfredstiller kravet til spillesystem bør man bruke et FIDE godkjent system.
Den største forskjellen mellom Sveitser og Monrad er altså at rundeoppsettet i Sveitser er entydig, mens rundeoppsettet i Monrad er tilfeldig og baserer seg på en trekning som blir gjort før turneringen startet. Sveitseroppsettet sørger for at alle spillere får så stor motstand som mulig. I Monrad er det tilfeldig om du får en lett motspiller eller en vanskelig motspiller. Dette er et lotteri, og får man lett motspiller og vinner flere partier på rad kalles dette gjerne ”å ri på en Monradbølge”. Tilsvarende uttrykk finnes ikke for Sveitserturnering.
Totalt sett synes jeg Sveitser systemet er et mer rettferdig system, det er mer forutsigbart, og gir alle spiller i turneringen så jevn motstand som mulig, samt at det gir en mer rettferdig behandling av WO. Sveitsersystemet bruker dessuten færre runder på å finne riktig vinner enn Monradsystemet. NSF må åpne for at også FIDE Sveitser blir en alternativ turneringsform for Landsturneringen.
Norges Sjakkforbunds Monradsystem - http://www.sjakk.no/nsf/monradsystem_index.html
Swiss System Based on Rating (The Dutch System) - http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=83&view=article
General rules for Swiss Systems for individual tournaments - http://www.fide.com/component/handbook/?id=143&view=article
Sist oppdatert 9. juni 2012